2007/05/09

Jesus lever

Jeg får litt dårlig samvittighet over at jeg ikke oppdaterer bloggen oftere. Men det er vel egentlig for deres skyld, ettersom jeg ikke ser poenget i å skrive hva jeg kjøper på butikken. Hvis det er noen som er veldig interessert i det, så får dere si'fra. Bloggen er jo et slags redskap mot sykdommen, og iblant er det den som må til for å bekrefte at jeg har kreft. Iblant går jeg inn på bloggen min og tenker; "Ja, fan, æ har jo kreft!". Det sier sitt om hvor normalt livet mitt er blitt. Det handler bare om å styre sykdommen, og ikke la den styre deg. Den får bare innrette seg etter hva jeg føler for. Jeg får tvangstanker om at sykdommen ønsker å ødelegge ting for meg, og når den ikke får det som den vil, finner den heller noen andre å plage, eller i beste fall - ingen.

Det blir spennende å se hvordan jeg ser tilbake på sykdommen om noen år. Per dags dato, er jeg ikke helt sikker på om det var til det beste for meg eller ikke. Jeg vil selvfølgelig aldri oppleve usikkerheten og smerten de første ukene igjen, og kurene likeså, men det har gjort noe med meg som menneske. Noe som alle burde oppleve. Det er altfor mange utakknemlige mennesker som må få et problem for å endre seg. Kanskje jeg var heldig som fikk problemet i tidlig alder?

Det er litt rart å være kreftpasient i ung alder, spesielt når de rundt deg på avdelingen kunne vært besteforeldrene dine. Er glad jeg ikke er på rom med fire eldre pasienter, da ville det vært mye krangel om vi skulle se fotballkamp på TV3 eller "Åpen himmel" på NRK. Men samtidig liker jeg det. Det høres kanskje egoistisk ut, men jeg liker å være alene om sykdommen min, det er liksom jeg som skal bekjempe den. Jeg er ikke interessert i å prate med jevnaldrende som er i samme situasjon. Kanskje i ettertid, men ikke nå.

Har akkurat vært på helsesenteret for den ukentlige blodprøven.

Blodprosent 10,7 (9,3)
Immunforsvar 3,1 (2,9)
Blodplater 357 (120)
CRP <8 (<8)

Fornøyd med de resultatene for å si det mildt. Det er første gang at blodprosenten går opp fra den ene uken til den andre. Det betyr at beinmargen jobber enda bedre, og det er jo en kjempebra nyhet! :D Blodplatene er også veldig gode, og immunforsvaret er helt greit. CRP er for å vise om man har betennelse, infeksjon o.l i kroppen. Er man under 8 er det ingen fare, og det er jeg altså.

Mamma vil dra meg med til Alta noen dager etter 17 Mai for å besøke en som driver med alternativ medisin. Det var én mann som hadde nesten samme sykdom som meg, og han hadde besøkt denne personen. Når han dro opp til Tromsø for å ta prøver fikk han vite at mesteparten var forsvunnet, og at behandling var unødvendig. Er ikke helt hypp på alternativ medisin, men hvis de andre insisterer, er det vel verdt et forsøk. Vi får se.

I kveld skal jeg se Chelsea - Manchester United, og det skal bli meg en glede.

5 comments:

Anonymous said...

Skakje være så skeptisk te alternativ medisin. E masse som va alternativt før som de nu bære må erkjenne at fungere. Dessuten skada det jo itje å prøve.:D Løkke te!

Anonymous said...

"men det har gjort noe med meg som menneske. Noe som alle burde oppleve. Det er altfor mange utakknemlige mennesker som må få et problem for å endre seg. Kanskje jeg var heldig som fikk problemet i tidlig alder?"

nu smile æ :P I know the feeling, selvom det ikkje blir heilt samme feeling då, så skjønne æ tankegangen din Uber godt.

hehe.. vil tru mamma og mordi kakle litt på jobben om d der altærnative ;) æ anbefale d!

lykke tel uansett:)

Anonymous said...

Hei.Ja du sier noe der,et problem kan endre mye på en og de andre rundt seg.
Du er en klok ungdom inne i ei tøff tid,tantegutten min.
Klæmma fra mæ.

Anonymous said...

Heia, takk for zist, og takk for at du kom i konf'en.

Er nå her og vaker av og til.

Marie said...

Det er blitt stille paa bloggfronten:)