29. Februar, skuddårsdagen, skjedde det utenkelige; vår alles kjære Fredrik Stave gikk bort, og verden er mye fattigere. Den har tapt livsglede, fightervilje, godhet, kjærlighet – rett og slett et fantastisk menneske alle må bruke som inspirasjon, for alltid. Derfor skal vi heller huske hans fødselsdag; 10 August – en ekte, rød, ”nummer 10” med forbilledlige egenskaper som alle ser opp til.
Kanskje var ikke jorda en bra nok plass for han, jeg føler at han har det mye bedre nå etter mye motgang i det siste, og er på en langt bedre plass. Alle sammen i Tromsø, selv de mest erfarne i hvitt, fikk en spesiell følelse etter det skjedde; Fredrik lå med et fint smil om munnen og gav oss alle et sterkt inntrykk av at han hadde det bedre nå.
Vi gleder oss over det, men har samtidig vanskelig for å godta at vi ikke skal få ha den flotte gutten her. Han vil uansett alltid være med oss, og leve videre i våre hjerter. Til tross for et altfor kort liv så har han levd mer enn de fleste, og oppnådd mer enn de fleste noensinne vil klare. Han tapte IKKE kampen; han tok over kampen og vant tusenvis av hjerter i løpet av den. Han ER en helt, og vi vil aldri glemme han – tusen hjertelig takk for ALT vi fikk, du fortjener å ha det fint nå – ”keep the flag flying” til vi sees igjen Kjære bror.
Min elskede Fredrik, du var en helt, og har forandret mitt liv fullstendig, bare til det positive. Å få beskjeden litt over ti, den 29. februar at du hadde forlatt denne verden var utrolig tung, tårene triller for deg hele tiden, men som du og jeg har snakka om så mange ganger, så ville du at verken at jeg eller andre skulle være lei oss, det var din største frykt. Vi skal prøve så godt vi kan å være sterk, for din skyld Fredrik, det er det minste vi kan gjøre for deg.
Jeg er helt sikker på at det var meningen at vi skulle møtes, det var noe mellom oss, allerede første fransktimen vi hadde sammen, smilet ditt og øynene dine smelta meg helt, noe du aldri skjønte, ”æ har ikkje nåkka smil”, brukte du å si når jeg kommenterte det.
Min kjæreste Fredrik, kunne aldri finne noen bedre enn deg, du og jeg var sjelevenner, det er jeg sikker på, du delte ting med meg som du aldri hadde sagt høyt før. En av de siste mld jeg fikk fra deg når du lå på sykehuset var ”Nu skrik æ på nytt, du e bære så fantasitisk at æ ikkje klare å hold mæ. Herregud kor gla æ e i dæ. Aldri om du skal være nån andre si enn min, du har så mange gode egenskapa, elske dæ masse<3”
Kommer til å savne de mld som gjorde dagene mine ekstra gode, kommer til å savne alle våre gode samtaler om alt og ingenting, kommer til å savne og slite med å få deg opp hver morgen når vi skulle på skolen, kommer til å savne ettermiddagene vi bare lå på sofaen, holdt rundt hverandre og så på tv, uten en bekymring i verden. Kommer til å savne det og sovne i armene dine, og jeg kommer til å savne det fine smilet ditt, som aldri forlot munnen din. Kunne ha fortsatte sånn her i det uendelige, for jeg kommer til å savne hele deg Fredrik. Du har nok fått en hedersplass der du er nå, og allerede i gang med mange nye prosjekter.
Du forlater aldri mitt hjerte, Fredrik, min bestevenn, og min elskede kjæreste<3
