Natt

Hei alle sammen :)

Skulle bare si at alt er fint med meg, og at tiden hjemme brukes veldig nyttig. Bare ta dagen i dag som et eksempel; jeg stod opp fra sengen rundt klokken fire, lå på sofaen til uret rundet ti, gikk ned i leiligheta og traff noen venner til klokken slo to, og nå ligger jeg i senga. Ikke akkurat en meningsfylt dag, så det er hovedgrunnen til min inaktivitet her i dag. Har fått tre store mapper med dvd'er i dag, så folk har tydeligvis fått med seg mitt tidsfordriv! Nå skal jeg slå på én av dem, så får vi se om jeg eller Jon Blund vinner kampen i natt.

Hjemme

I dag har jeg ingen blodprøver å dele med dere. Det var ganske deilig å sove uavbrutt i natt, selv om jeg allerede begynner å savne de snille sykepleierne ;) Jeg våknet halv to i dag, og siden har jeg nesten bare slappet av på sofaen. Det tar bort smertene i foten, samtidig som jeg pappa ikke får lovt til å ligge der. Ganske smart, eller hva?

Har ingen planer for resten av dagen, er enda litt bekymret for de hvite blodlegemene, og om de er høye nok. Tenkte meg en liten tur på kiosken, men ikke noe mer. Også må jeg ta meg en tur i dusjen. Skal prøve å ta vekk håret på hodet, det irriterer meg at jeg røyter mer enn katta vår. Får besøk av kjæresten om ei stund, og det krever jo sitt :) Ender vel opp med sofa og tv kjenner jeg kroppen min rett. Men deilig å være hjemme i alle fall!

Forvirring

For en forvirrende dag dette har vært. Hadde vondt i foten i natt, så det er virkelig ei natt jeg vil glemme fortest mulig. Halv ti var det nok, da ringte jeg på til sykepleieren, slik at hun kunne komme med smertestillende til meg. Hun kom med morfin, så jeg sovnet fort for å si det slik! Våknet igjen klokka to, og da startet stresset. Først hadde jeg fått beskjed om at en undergruppe av de hvite blodlegemene var på 0,2, og at jeg ikke kunne slippe ut av isolat før de hadde økt til 0,5. Derfor skulle turen hjem bli avlyst. Men da jeg våknet etter morfin-søvna, var saken annerledes. Martin, overlegen, hadde ingen betenkeligheter med å sende meg hjem, ettersom han forventet at verdiene mine ville stige kontinuerlig. Da var klokka halv tre, og klokka fire gikk drosja til flyplassen. Tror mamma trimmet vekk de virkelige småe bilringene sine, der hun sprang med resepter, flybilletter og bagasje over hele sykehuset ;) I mellomtiden lå jeg på rommet og slappet av. Livet er godt.

Kom på flyplassen, og det var en ganske slitsom opplevelse. Fikk ondt i høyre foten, da kreftcellen presser på ei nerve bak i ryggen. Og nå har nesten rompa mi forsvunnet, for da jeg skulle sitte meg på en trestol, kjente jeg benene mine så godt at det ikke var godt! Gikk også rundt og speidet etter syke folk, er jo ikke helt klar for bakterier enda. Jeg og mamma fikk lovt til å gå ombord først, slik at jeg kunne sitte meg bakerst. Da unngikk jeg folk som hostet og harket, så lenge de gjorde det med hodet pekende framover :) Flyturen gikk greit, og inne i terminalen stod Onkel Rolf klar. Andenes hadde virkelig ikke forandret seg siden jeg dro i romjula.

Det var i alle fall fantastisk deilig å komme hjem igjen! Det første jeg gjorde var å oppsøke sofaen, og der ble jeg fastlåst resten av kvelden. I elleve-tida tok jeg kveldsmedisinene, og de tok virkelig knekken på meg. Tar antibiotika og infeksjonsdempende i tillegg til det andre, så det gjør enhver litt døsig. Men det var i grunn bare deilig. Aner man avhengighet, fredrik?

Her kommer en kommentar jeg fikk i forrige innlegg, det handler om den turen jeg har pratet om tidligere. Kan ikke si mer enn at jeg er rørt av initiativet, og håper at drømmen min blir oppfylt. Tusen takk!

"Det er opprettet konto i Nordlandsbanken som heter; Old Trafford neste!

8982.10.43515

Det er flere som ønsker å bidra til at Fredrik skal ha noe gledelig å se fram til når han blir frisk. Målet er å få til en ferie i England, med kamp på Old Trafford. De som ønsker, kan sette inn et bidrag på kontonr. ovenfor.
Spre budskapet!
Frode Stave
Randi Nordvang"

God natt alle sammen, så sees vi kanskje i nærmeste framtid.

Opp, eller ned?

De tok en ekstra blodprøve av meg i ettermiddag. Resultatene viste neste ingen endring, noe som er litt overraskende. Det kan bety at jeg ikke får dra hjem enda, men det aksepterer jeg. Vil ikke risikere å få infeksjon hjemme, for da blir det drama med ambulanse-helikopter og hele pakka. Men man vet aldri hva ei god natts søvn kan gjøre! Øker de som forventet til i morgen, vil jeg mest trolig være klar til å dra. Risikoen er jeg ikke villig til å ta, men én dag ekstra her er ingen problem. Vi får se, vi får se.

Når jeg kommer hjem, håper jeg at dere hjemme forstår at jeg har vært innlagt i nesten én måned, hvor det har vært mye hard behandling. Derfor vil jeg nok trenge tid til å slappe av, hvor ting går etter min klokke. Jeg er selvfølgelig interessert i besøk, men det må vi avtale, og helst ikke så mange om dagen. Selv om jeg føler meg veldig bra, må jeg akseptere at jeg har en alvorlig sykdom. Det hadde vært kjipt om jeg skulle slite meg ut, og deretter returnere til Tromsø lenge før det som egentlig var avtalt. Det kan være at jeg tar meg en liten tur på skolen, men det vil hovedsaklig være for å prate med de eldre. Har vel også lovt bort noen klemmer til elevene, og jeg er en mann av mine ord, så lenge dere er friske! Tenkte meg en liten tur i klassen, men det er for å glede lærerne, det er vel lenge siden de har hatt timer med et høyt faglig nivå ;)

Det skal bli godt med is fra mix igjen.

Glede

Resultatene fra dagens blodprøve var veldig positive. Blodplatene hadde økt fra 54 til 85, blodprosenten var på 11,3, mens de hvite blodlegemene hadde økt fra 0,2 til 0,9. En undergruppe som lå så langt nede som mulig, hadde økt til 0,1. Det betyr at jeg
slipper ut av isolat i morgen, siden overlege Martin omtrent er helt sikker på at de vil øke enda mer. Han så heller ikke noe problem i å sende meg hjem i morgen, siden jeg nesten vil tåle bakterier like godt som de fleste andre mennesker. Men vi var enige i at vi ikke forhaster oss om resultatene skulle vise at jeg trenger en ekstra dag på meg. Pappa drar hjem i dag, for å klargjøre huset for en stk. rotete ungdom. Lurer på om det er mamma han mente (nå blir mamma glad).

Bivirkningene av den store cellegift-kuren begynner å vise seg nå. Hårene faller av utrolig lett, spesielt på hodet. Dere skuille ha sett et bilde av dynetrekket mitt ;) Tar jeg tak i håret mitt, i et slags klypegrep, så drar jeg med meg alt! Heldigvis har jeg ikke noe problem med å bli skallet. Det blir jo en ny opplevelse, hvor jeg går tilbake til meg selv som spedbarn! Men bare fysisk sett, ikke psykisk.

Om alt går som forventet, lander jeg på flyplassen i morgen klokken 17.50 :) Jeg gleder meg, det skal bli godt å se familie, venner og kjæreste igjen.

Fotball

Jeg hater Arsenal.

Edit: Men nå har jeg fått tid til å puste ut. Og det gjør godt. Nå skal jeg og mamma se ferdig en film på nrk, "catch me if you can", og deretter se en av mine mange dvd'er. Ønsker alle sammen ei god natt, kos dere på jobb, skole eller hva enn det skulle være i morgen. Jeg skal sove så leeenge jeg vil ;) (bortsett fra blodprøven klokken 06.00. uff.)

Opp og ned

Jeg har hatt ei urolig natt. Ble vekt rundt klokka seks for å ta blodprøve, og én time senere våknet jeg av at jeg blødde neseblod. Blir litt redd når det skjer, ettersom de opplevelsene jeg har hatt med neseblod den seneste tiden ikke har vært særdeles positiv. La meg i natt når klokka var to, da var filmen jeg skulle se ferdig. Holdt mamma våken helt til da, så hun sov ganske lenge utover dagen i dag. Vi våknet faktisk ikke før klokka var ett, noe som er middagstid på sykehuset! Ikke særdeles fristende med marinert svinenakke til frokost, så jeg endte opp med honningkorn og melk ;)

I dag hadde blodplatene mine steget til 54 fra 39, noe som er veldig bra! Dessverre så lå enda de hvite blodlegemene i koma, da testresultatene viste ingen endring. Blodprosenten min hadde
gått ned til 9,1, og 9 er grensen denne avdelingen opererer med når det kommer til blodgivning. Derfor måtte jeg, som dere ser på bildet, få to poser med blod. Tror det var rundt 0,5 l til sammen. Merket ingenting, bortsett fra at jeg ble kvikkere.

Mamma fikk en telefon fra Frode nettopp, mitt søskenbarn og min lærer, som hadde tenkt å opprette en egen konto for meg i Nordlandsbanken. Den skulle visst hete noe som f.eks. "Fredrik til Manchester" ifølge mamma. Da kunne folk som hadde tenkt å gi meg en gave, heller sette inn et lite pengebeløp, slik at jeg kunne dra på fotballkamp når jeg ble frisk igjen. Synes det var et utrolig fint initiativ, og jeg blir rørt av omtanken alle sammen viser meg. Jeg får med meg alle kommentarene deres, og det er alltid hyggelig å lese. Men nå skal jeg følge med på Arsenal - Manchester United, vi får krysse alt som kan krysses! :D