2007/12/17

Spørsmålstegn

Mange kan si til meg; hvorfor er du så rolig, har du ikke innsett realiteten? Selvfølgelig har jeg det, men hva er det egentlig å innse? Javisst, jeg har en sjelden og alvorlig kreftsykdom, toppet av en hjernesvulst. Det er ille nok det. Men er livet mitt bare et manus, hvor slutten allerede er skrevet? Det tror ikke jeg. Slik er det bare ikke. Hver dag er en fest, har noen sagt. Jeg slenger med på den bølgen.

Det eneste som plager meg er uvisstheten. Alle lever egentlig med den, men med en situasjon lik min, kommer det fram til overflaten. Det å kunne planlegge ting, uten den snikende tanken i bakhodet - er noe jeg virkelig savner. Som ungdom ønsker man å gjøre alt, helst på én gang. Jeg er intet unntak. Sett min situasjon i betraktning, gleder jeg meg over det meste. Stort som smått. Bare det å sitte seg i bilen, kjøre ned på butikken, handle noe godt og deretter returnere til leiligheten - gjør meg glad. Fornøyd. Favorittprogrammene på tv? Fantastisk. Kunne det vært bedre?

Det er vel akkurat den egenskapen som gjør alt så "lett" for meg. Ingen merker sykdommen på meg. Fysisk er én ting, men det psykiske er så utrolig mye mer. Jeg innrømmer det, denne opplevelsen har gjort meg sterk psykisk. Det skal mye til for å knekke meg. Det er selvfølgelig dager hvor alt synker inn, og tårene renner, men er ikke det til å forvente? Tre ganger har jeg hatt det tungt med meg selv. Første gangen var femte januar, da diagnosen ble stilt. Jeg som trodde at turen på sykehuset bare var tur/retur. Mest av alt følte jeg sviket mot omgivelsene som verst. Andre gangen var i midten av mars, da jeg fikk beskjed om at det var planlagt seks kurer til, med påfølgende vedlikeholdskur. Med et lite håp om beskjeden "du er frisk", var det veldig tungt å svelge. Siste gang er vel nettopp. Når man lever livet så normalt som meg, så kommer det stunder hvor ting går opp for deg. Det er ikke bare bare, det å ta livet som det faller seg. Hvor er jeg om ett år? Hva har behandlingen krevd av meg? Fins det et "jeg" om ett år? Takk gud for trøstende kjærester.

Uansett - slike tanker er fy-fy. Men hvordan holder jeg dem vekke? Verst har det vært de siste ukene. Nå er liksom selve sykdommen lagt på vent. Hjernesvulsten har drevet fokuset til seg selv, og akkurat nå er det alt som betyr noe. Hva da når den egentlige sykdommen melder seg? Hverdagen min er så full av ubesvarlige spørsmål. Mitt eneste ønske er at jeg blir frisk. Nå.

10 comments:

Randi said...

Ja,det er et ordtak som sier "Som frisk har man tusen ønsker - som syk har man bare ett..."
Dette til ettertanke i denne førjulstida der det materielle for mange er det som er det viktigste.
Den fineste julegaven for alle oss som kjenner deg Fredrik - er at du måtte bli frisk!! Klem fra oss på Bleik

Reidun said...

Kjære deg!
Følger med deg.Jeg er så glad for du ser positivt på dette.Det er ingen som kan tenke seg hvor vanskelig du har det. Gråt når du må..Men du skal vite at INGENTING er umulig.LEV SOM DU ER FRISK. Du er frisk allerede
FOKUSER på DET !!!!
Lykke til. God jul

Marit said...

Hei Fredrik! Dumpet innom bloggen din ved en tilfeldighet for ikke lenge siden. Sterk lesning! Livet utspiller seg i alle fasetter, og noen ganger får vi kjenne det mer på kroppen enn andre. Dine modige og ærlige refleksjoner berører meg dypt- takk for at du deler dem! Når en beveger seg på kanten av livet tvinges en til å se både døden - og Livet - i hvitøyet. Så vanskelig - og så vakkert.
Jeg vil ønske deg ei nydelig jul med følgende sitat, en huskeliste for å leve nedtegnet av en kreftsyk mann:
"Be present, love, risk, travel light."

TAKK igjen for den inspirasjon du er i verden for alle oss som berøres i møtet med deg og din historie!
Er overbevist om at det uansett prognoser er mulig for deg å bli helt frisk. Lykke til!

Anonymous said...

det er sterk kost og lese om det du skriver, selv for tykke menn.

siden man er på "ordtak"-hypen, kan jeg likesågodt tilføye et: uten venner får man ingen minner.

tenk på det du! du har skapt mange minner og fått mange av de som er deg nær.

Thor Andre said...

Jeg gjentar meg selv og blir ikke å slutte med det.
Fredrik. Du er genial. Når alt er på topp - skriv ei bok og gi den ut! Jeg vil kjøpe den... :}

Martebarte said...

Du e så flenk å skriv Fredrik, og å stå på! Fortsett me d, e kjempefint å kunne les her i bloggen din. Men ennu bedre bli d etter jul når æ ska kom på besøk oftare. Da ska vi spæll Operation og æ ska kom me saftie burns oftare enn du kan tenk dæ. Go jul, tøffen! Gla i dæ!

Anonymous said...

Enig med Thor Andre. Du må skrive en bok om alt du har opplevd. Du er så flink til å skrive. Håper du har det fint og at du får en strålende jul! :)

-Ingri-

Anonymous said...

du har inspirert MANGE, fler enn du tror. Så deg på TV først og ble imponert, skal si det ikke ble mindre akkurat av å lese her ;) stå på videre, tøffen! Carpe diem, forstår at det kan være tøft av og til, men er det noen som kan klare det så er det deg! Du er en evigvarende helt :) Hilsen Christine fra Oslo

Maya said...

Stolt av deg Fredrik, jeg kunne ikke vært heldigere!

Sammen er vi sterke, som du sa her en dag. Glad for at jeg klarer å være en liten trøst når du har det tungt;*
Men som vi alle vet, så er du jo verdens mest positive person, og du takler alt mye bedre enn mange andre ville gjort. Ingen får meg til å le bedre enn det du gjør:D

Glad i deg, klem fra din kjæreste Maya<3

Sissel Vedal på http://vedal.net/blogg said...

Hei Fredrik
Jeg tror at meningen med livet er at vi skal leve det - virkelig leve det (på langs og på tvers :) ) så lenge vi har det - uansett hvor kort eller lang tid det er.

Så skal man huske på det da, men det er ikke så lett. Men du husker det, og det er fint.

PS. Jeg har nettopp funnet bloggen din, nå skal jeg sette meg ned å lese.