Mye om ingenting

Hei alle sammen!

I fare for at alle skal tro at jeg har visnet hen siden forrige innlegg, tenkte jeg det var på tide med et livstegn. Ser at forrige innlegg kom for omtrent ei uke siden, så da er det tydeligvis mye dere har gått glipp av ved å ikke sove i samme seng som meg! Men ettersom hodet mitt bare opererer med langtid-, og ikke korttidshukommelse, så må jeg få litt betenkningstid før resten av innlegget kan komme.

Sånn.

Kuren gikk noenlunde greit, selv om kvalmen også denne gang ble litt i overkant. Fikk kvalmestillende som fikk meg til å kaste opp sekunder senere, så det hadde kort sagt slett effekt på meg. Var ferdig med kuren fredags-morgen, og var ute av sykehuset rundt ett. Flyet gikk ikke før om ettermiddagen, og et sykehus er jo et ikke-sted for meg, så jeg tok like gjerne drosje opp til Anders. Tok det rolig der noen timer, i motsetning til mamma, som begynte med oppvask, vasking, rydding og alt annet ei mor gjør for en bortkommen sønn ;)

Fredag og lørdag var jeg litt småkvalm, men søndagen var jeg tilbake i toppform. Og da mener jeg i alt annet enn kondismessig. Der har jeg enda en lang vei å gå, men tar man tiden til hjelp så kommer nok det óg :) Var til fysioterapi på mandagen, og da ble vi enige om å trene tre ganger i uken. Forhåpentligvis kommer musklene fort tilbake, ettersom jeg var så muskuløs før sykdommen (..), slik at jeg kan komme meg fort til nærmeste fotballbane. Det kribler!

Ellers kan det nevnes at jeg planlegger å gå på skolen hele neste uke. Om noen timer skulle bli kjedelige, så har jeg jo fullmakt til å stikke av, og det klinger godt i ørene mine ;)