Siste innspurt

Der var man (endelig) framme i Nordens Paris, og for første gang er det hold i benevnelsen, da det faktisk var 22 grader i ettermiddag! Håper inderlig at været blir helt forferdelig mens jeg ligger på sykehuset. Kanskje litt egoistisk tenkt, men med samvittigheten i behold. Klarer ikke å glede meg over at dette er den siste av ni harde kurer, men godfølelsen kommer nok krypende når siste rest av cytostatikaen går inn. Faen det skal bli godt.

Som dere fikk med dere i forrige innlegg, ligger linken til bloggen min på Kreftforeningens hjemmesider, under linken "Personlige historier". Ser ut som at en profilert Høyre-politiker har rotet seg inn hit via linken der, og det er jo en hyggelig bortkomst! Bengt Eidem, også kjent som forfatter av boken "Blodig alvor", la igjen en hyggelig kommentar. Han har hatt akutt leukemi, sykdommen de mistenkte meg for å ha i starten. Du kan lese mer om han på http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/04/29/430264.html

Interessant å se mennesker i lignende situasjoner, og med samme pågangsmot, håp og overbevisning som deg selv. "Jeg skal være sterk. Dette er en eller annen test som jeg er blitt satt på. Og jeg har for lenge siden bestemt meg at jeg ikke skal la meg knekke. Hører dere: JEG LAR MEG IKKE KNEKKE! Jeg er sint inni meg, men overhodet ikke inne på tanken om å gi opp."

Snakk om telepati.

"Jeg har hatt veldig mange fine uker etter at jeg kom ut av sykehuset første gangen. Å legge seg sammen med kjæresten sin, å få lov til å våkne opp sammen med henne, drømmer Bengt fra sykesenga. Snart skal han ut å sykle igjen også, bare han blir ferdig med bivirkningene av cellegiftkuren."

Jeg vet ikke om benmargstransplantasjon er aktuelt for meg, men det burde ikke være en hindring for alle friske til å hjelpe andre. Gå til siden http://www.vilduhjelpe.com, og meld deg som blodgiver!