2007/02/15

Psyk

Mange lurer på hvordan jeg klarer å ha en positiv holdning til sykdommen. Slik jeg ser det, så handler det om og ikke spille på lag med sykdommen, men mot den. Det sitter noe i meg som ikke vil at jeg skal lykkes, en lykke som defineres ved at jeg spiser, drikker, går, flirer, smiler og verdsetter det blanke hodet mitt. For meg handler det masse om psyke, og det er det som bestemmer om du faller av, eller henger med på lasset. De første fem minuttene etter at diagnosen var et faktum, da ville jeg falle av, og aldri klatre opp igjen. Psyke har egentlig aldri vært min greie. Er jeg nervøs for noe, trekker jeg meg ofte sakte ut, og det føles godt. Der og da. I ettertid angrer man, alltid. Om det var bevisstheten over det som grep meg vet jeg ikke, men noe var det. Siden den gang har jeg aldri sett meg bak, bare fram. For det er ingen tvil om at de første ukene var de hardeste i mitt liv. Men som Anders sa til meg; 'det handler om å spille på lag med livet, og ikke døden.' For det er når de negative tankene kommer at man får et tilbakefall. Personlig så tror jeg ikke at sykdommen trives i kroppen min. Måten jeg stenger den ut på, og ikke aksepterer den, ved å sovne med et smil rundt munnen, er det som vil gjøre meg frisk. Men ikke fortvil overleger, jeg tror dere har en hånd i det òg ;)

Det må alltid et problem til for å vise hvor bra man har det. Noen kommenterte at mange ikke aksepterte den påstanden før de var pensjonert. Dere aner ikke for en herlig følelse det er, å våkne opp om morgenen med et lykkelig smil, gå rett inn i stua, og gi foreldrene en klem. For dem betyr det så mye, og man gjør livet deres en tanke lykkeligere. I alle fall for én dag. Hvorfor skal man storme inn i stua, og heller kjefte på dem fordi det er så jævla kaldt i huset? Vi er alle bortskjemte, og det er synd, for dem minsker tydeligvis livskvaliteten vår. Gi heller noen du har kjær en klem, og si hvor mye du verdsetter dem. Da får du alltid en smil tilbake, og livet ditt er allerede bedre. Det er akkurat som Zalo. Det skal ikke mye til.

Dere vet de gangene man våkner midt på natta, og føler at noe må ut? Nei, jeg mener ikke der nede, men her oppe. Dette er én av de nettene. Jeg tror jeg tar kveld!

14 comments:

Anonymous said...

Ser ut tel at d ligg i familien med spontan skrivesyka på natta. Har skrevve nån norsk-innleveringe på svartnatta med godt resultat, og ser jo at den nye bloggen din "psyk" slår både Ibsen og Hamsun ned i moltemyra! æ ska skrive den ut, levere den på skolen, så gjer di dæ fritak fra andre og tredje året norsk pga allerede oppnådde læremål ;)

Førr å legge litt meir tyngde på sitatet du skreiv i bloggen så kan d nevnes at d va overlege på UNN og norges beste akuttmedisinar, Mads Gilbert, som sa d tel oss på førsthjelpsuka - og han sa at uten den innstillinga ville han f.eks. aldri klart å satt verdensrekord ilamme sitt team med å gjenopplive ei dama i Narvik som hadde kroppstemp. på 13,7 grader! Ho jobbe idag på UNN :)

Stå på videre!

Ingri Hallan said...

Hei.
Jeg kom over denne bloggen via en annen blogg jeg leser. Nå har jeg lest alt du har skrevet og jeg sitter igjen med et fantastisk inntrykk av deg. Din vilje og styrke er virkelig helt utrolig.

Sitter her og tørker tårer og det som er. Du er en inspirasjonskilde, Fredrik. Du er lagt til som favoritt og jeg vil følge med på deg :)

Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive, føler at ord blir så fattige, men jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til!

Og btw, å lese bloggen din er som å få en reality-check :)

Klem, Ingri.

Anonymous said...

Hei igjen Fredrik;)

Anonymous said...

Va nok bare mæ som trøkte på enter før tidlig;p Men iallefall:

Hei igjen Fredrik!

At du kjæm t å skrive bok det e æ nesten sekker på, iallefall så e det nokka du bør tenke på! At du slår både Ibsen og hamsun e bære et få tall av førfattera;p Å læse det du skriv Fredrik e en skikkelig aha - opplevelse. Du Står sånn på og har et mot og en vilje som æ beundre dæ stort! Fortsett med detta Fredrik så vinn du;)

Vi kommer heim en tur t toften i påska å da skal du få en skikkelig go`klæm av nabon din bære så du veit d!

Hels restn ta gjengen;p

Mange klemma fra Ida og Rozbeh;-)

Anonymous said...

Word! Fredrik. ;D
bra skrevet, smart sagt.

Anonymous said...

Hei :)

kom over linken hit i bloggen til ei venninne... E imponert over dæ...

;)

Anonymous said...

klemming er undervurdert :) jeg tror jeg tok personlig rekord i klemming på mandag da jeg var på fest, men det var kjempekoselig. alle ble jo kjempeglade for å få klem og jeg ble glad av å klemme :D

skulle til å si, hang in there, men det gjør du jo :) stolt av deg, tøffingen! STOR KLEM :)

Anonymous said...

Hei Fredrik! Når æ les bloggen din så bynne æ å tvile litt på mitt eget skrive"talent" (ikke d at æ har et talent men d e jo arti å skrive) Du har en heilt sinnsyk måte å formidle ting på. Det e en sjelden og go egenskap. godt å høre at du har psyka i god behold, kan ikke forestille mæ kor vikti d må være i en sånn situasjon. peace out!

Anonymous said...

Fredrik, som æ har sagt før. Det å lese din blogg e altså heilt utrulig. Du e så flink te å skrive, å fortelle på en sånn måte gjør at det virka meir ekte enn æ nån gang har lest. og det e jo ekte, det e jo dæ og dine ord. ditt liv.

din positivitet, e så inspireranes.
æ lære verkelig nåkka om livet, og ka man burde fokusere på når æ les din blogg.
KLEM :)

Anonymous said...

Stå på Fredrik :)
E ufatteli bra at du klare å holde oppe mote å psyken! E stolt over å kunne kalle mæ før ditt søskenbarn! Uten tvil!!

Kommer heim i starten av mars, må ta å se en UTD kamp ilag da, vest du e up for it :)

Hels heim!

Anonymous said...

Hei igjen.
Positivitet og pågangsmot ja det har du bøttevis av. Utrolig viktig å ta de med deg videre.
At det blir BOK er det jo ingen tvil om.
GLAD i dæ.
Klæmma fra onkel og tante i Ålebyen.

Anonymous said...

Hei Fredrik.

I går va det en del Ainnesværinga som tok turen tell idrettshallen før å høre på Lasse Gustavsson, den svenske brannmannen som klarte det utrolige. Komme seg opp fra den rutinemessige grøften som han kalte det, før å se på livet med andre øya. Det klarte han ved help av en alvorlig brannskade.

Jeg var der selv, og det var helt utrolig å høre på han, så utrolig positiv tross alt som hadde skjedd.
Det er slik jeg oppfatter det jeg leser her, tross alt som har skjedd er du så utrolig positiv og klarer å formulere deg på en helt utolig måte.

Blir det ikke bok, tror jeg hvertfall vi kan tenke oss noen foredrag. For å få en reality-check selv.

Anonymous said...

Fredrik. Macen min tok kvelden igår den. Slutta å funke. Så nu sett æ her, i tromsø hos kristin, på hennes pc. å det sug. hehe. men æ e fortsatt inne på sia di å læs, når æ har en data i nærheta! keep up the good work.

du e rætt å slætt bære fantastisk. gla i dæ :)

Anonymous said...

Hei, Fredrik! Blir skikkelig rørt av det du går igjennom og måten du takler det på! Hele ainnes og forbi heier på deg- stå på!

Klem Kine Bakkeløkken