Jesus lever

Jeg får litt dårlig samvittighet over at jeg ikke oppdaterer bloggen oftere. Men det er vel egentlig for deres skyld, ettersom jeg ikke ser poenget i å skrive hva jeg kjøper på butikken. Hvis det er noen som er veldig interessert i det, så får dere si'fra. Bloggen er jo et slags redskap mot sykdommen, og iblant er det den som må til for å bekrefte at jeg har kreft. Iblant går jeg inn på bloggen min og tenker; "Ja, fan, æ har jo kreft!". Det sier sitt om hvor normalt livet mitt er blitt. Det handler bare om å styre sykdommen, og ikke la den styre deg. Den får bare innrette seg etter hva jeg føler for. Jeg får tvangstanker om at sykdommen ønsker å ødelegge ting for meg, og når den ikke får det som den vil, finner den heller noen andre å plage, eller i beste fall - ingen.

Det blir spennende å se hvordan jeg ser tilbake på sykdommen om noen år. Per dags dato, er jeg ikke helt sikker på om det var til det beste for meg eller ikke. Jeg vil selvfølgelig aldri oppleve usikkerheten og smerten de første ukene igjen, og kurene likeså, men det har gjort noe med meg som menneske. Noe som alle burde oppleve. Det er altfor mange utakknemlige mennesker som må få et problem for å endre seg. Kanskje jeg var heldig som fikk problemet i tidlig alder?

Det er litt rart å være kreftpasient i ung alder, spesielt når de rundt deg på avdelingen kunne vært besteforeldrene dine. Er glad jeg ikke er på rom med fire eldre pasienter, da ville det vært mye krangel om vi skulle se fotballkamp på TV3 eller "Åpen himmel" på NRK. Men samtidig liker jeg det. Det høres kanskje egoistisk ut, men jeg liker å være alene om sykdommen min, det er liksom jeg som skal bekjempe den. Jeg er ikke interessert i å prate med jevnaldrende som er i samme situasjon. Kanskje i ettertid, men ikke nå.

Har akkurat vært på helsesenteret for den ukentlige blodprøven.

Blodprosent 10,7 (9,3)
Immunforsvar 3,1 (2,9)
Blodplater 357 (120)
CRP <8 (<8)

Fornøyd med de resultatene for å si det mildt. Det er første gang at blodprosenten går opp fra den ene uken til den andre. Det betyr at beinmargen jobber enda bedre, og det er jo en kjempebra nyhet! :D Blodplatene er også veldig gode, og immunforsvaret er helt greit. CRP er for å vise om man har betennelse, infeksjon o.l i kroppen. Er man under 8 er det ingen fare, og det er jeg altså.

Mamma vil dra meg med til Alta noen dager etter 17 Mai for å besøke en som driver med alternativ medisin. Det var én mann som hadde nesten samme sykdom som meg, og han hadde besøkt denne personen. Når han dro opp til Tromsø for å ta prøver fikk han vite at mesteparten var forsvunnet, og at behandling var unødvendig. Er ikke helt hypp på alternativ medisin, men hvis de andre insisterer, er det vel verdt et forsøk. Vi får se.

I kveld skal jeg se Chelsea - Manchester United, og det skal bli meg en glede.

Innlegg om ingenting

Hei! Nå er dagene med neseblod kommet, og det er irriterende som alltid. Kuren gjør at det blir få blodplater, og dermed blør man lett neseblod. Men det fins større problemer i verden, right?

Drar til Sortland i dag med min kjære. Vi har noen leiligheter vi skal se på, får håpe at vi finner noe sentralt! Jeg må huske på å skrive til inntakskontoret angående neste skoleår, og hvorfor jeg burde gå på Stokmarknes. Det kan hende at jeg slipper å dra til Tromsø for å få kuren som varer i fem minutter, noe vi alle håper, og da blir det Stokmarknes på meg. Hvis jeg går på Andenes går en hel skoledag vekk, men om jeg går på Stokmarknes VGS, blir jeg bare borte i en skoletime eller to. Se hva som skjer.

Det skjedde noe veldig tragisk med én av spillerne på AIL idag, så nå har jeg vært på skolen med mange andre for å prate om det. De fleste vet vel hva det dreier seg om, så jeg trenger ikke å spre det her. Kondolerer så mye til familie og venner.

UNITED!

http://www.dagbladet.no/sport/2007/04/28/499122.html


JAAAAAAAAAAAA!!!!!!!!!!!

Borte dårlig, hjemme frisk

Endelig hjemme! Kom med flyet i går ettermiddag. Man vet man endelig er kommet hjem når flyet rister, og havet er mer hvitt enn blått. Tok ikke mange timene før jeg var ute på veien og øvelseskjørte. Clutchen begynner å sitte nå :P

Var ferdig med kuren klokken ti torsdags morgen, og litt før ett var jeg ute av sykehuset. Dro da ned til byen med mamma og broa, og der spiste jeg en omelett med brød. Ikke verst, det. Kjøpte meg også en slush, og den gikk fort ned den óg. Hadde trossalt ikke spist siden tirsdagen. Smaken man får i munnen under kuren unner jeg ingen. Det er helt umulig å spise og drikke, det kommer bare rett i retur igjen, for å ordlegge meg presist.

Jeg fikk klarlagt hva planen er etter at den niende kuren er avsluttet. I midten av Juli skal jeg tilbake på evaluering, altså CT- og MR-røntgen, samt benmargsprøve. Når resultatene foreligger blir alt bestemt, men såfremt at jeg ikke er helt frisk enda, blir det vedlikeholdskurer framover, i 24 uker. Hver dag må jeg ta en cellegift-tablett. Samtidig blir det småkur på 5-10 minutt én gang hver uke i en tre-ukers periode. Etter denne perioden får jeg pause på fire uker. Synes ikke det var så hakkende gærnt. Det betyr at jeg får ingen problemer med å begynne på skole igjen. Men ettersom disse små-kurene mest sannsynligvis kan tas på Stokmarknes, må jeg revurdere hvor jeg skal gå på skole til høsten. Vi får se hva tiden bringer.

Over målstreken

Ferdig! Wohoo, for en deilig følelse. Alt som gjenstår nå er sprøyta til 11 000, så kan jeg stikke avgårde. Flyet går ikke for halv seks, så det blir nok en liten tur i byen først. Sees!

1, 2, 3, 4, 5, 6

Da var kur nummer seks i gang. Startet klokken elleve med rensing, også begynner de med cellegift om noen minutter. Den varer i tre timer, så følger seksten timer med rensing. Dette gjentar seg i morgen også, før jeg plutselig er ferdig. Det skal bli godt!

Ligger på rom 451 nå, og det er uten bad. Kjipern, men badet i gangen, som jeg deler med 452, er greit nok det. Har foreløpig badet for meg selv, ettersom pasienten på rommet ved siden av meg døde i går kveld. Syntes det er litt ekkelt, det at man føler andres død. Måtte til og med låne fjernkontroll fra det rommet. Mannen som døde så ut til å være veldig gammel, men trist er det uansett. Kondolerer så mye til familie og venner!

Dro opp til Tromsø på søndagen for å se Tromsø - Start. Artig kamp, men det var litt kaldt ute. Hadde heldigvis med meg varme klær, ettersom pappa kledde meg opp som om jeg skulle til Nordpolen på ekspedisjon. Overnattet hos Camilla og Anders, også dro jeg opp hit i går for å ta blodprøve. Fikk to poser med blod i samme sleng, også dro jeg ned til byen. Brukte noe over 3000 kr på klær, sko og noe essensielt på platekompaniet. Har ikke kjøpt meg klær siden jeg ble innlagt, så jeg tok meg friheten :) Senere samme dag dro jeg på kino med Preben. Vi så en film som heter 300, og den var faktisk veldig bra. Jeg er ikke den personen som liker filmer uten mye handling, men denne var et unntak. Anbefales!

Tilbake

Blir lang tid mellom hver gang jeg skriver her, og det har vel sin grunn det óg. Jeg ser på bloggen som et slags redskap mot sykdommen, og ettersom jeg prøver å leve et helt normalt liv, blir ikke bloggen så viktig lengre. Ikke det at jeg skal snike meg unna diagnosen, men det blir bare sånn. Ser ikke viktigheten i å oppdatere når hverdagene mine består av hva de brukte og bestå av.

Kom som tidligere nevnt hjem for to uker siden, og med kvalmen glemt igjen på sykehuset, landet jeg her i fin form. Ganske utrolig med tanke på at kuren ble avsluttet samme morgen. Det virker som om jeg tåler kuren bedre for hver gang, og det er virkelig en inspirasjon for videre kjemping! Neste kur begynner førstkommende tirsdag, men jeg reiser opp til Tromsø på søndagen, for å se Tromsø - Start. Overnatter hos Anders til mandagen, også drar jeg opp på sykehuset for de obligatoriske prøvene dagen før kur. Oh, happy days.

Har forresten tatt blodprøve tidligere idag. Slenger den ut, jeg;

Blodprosent: 9,0 (9,0)
Immunforsvar 3,9 (4,7)
Blodplater 257 (87)

Merkelig at immunforsvaret har gått ned, men det kan muligens forklares med influensaen og forkjølelsen min. At blodet ikke har gått ned er jo enestående, og blodplatene er jo helt ok.
Ellers kan det jo nevnes at jeg har begynt å jobbe igjen, på Mix. Skal ned på trygdekontoret for å fikse aktiv sykemelding, så slipper jeg å få rettsvesenet på nakken. Men det hadde nesten vært verdt det, for følelsen jeg får av å gjøre hva jeg alltid har gjort, er ubeskrivelig. Det er slik jeg vil at ting skal være. Som før.

Samtidig kom jeg til å tenke på én ting. Men hva var det igjen? :)