Nå for tiden er det bare gode nyheter!
1. Jeg bestod teorieksamen med kun tre feil på fjorten minutter!
2. Resultatene av den siste blodprøven viste en blodprosent på 13,5 :D Det er det høyeste jeg har hatt noen gang i denne perioden! Rekorden var 11,2.
3. Jeg er alene hjemme..
2007/07/26
2007/07/24
Sommer1
God sommer alle sammen!
Har hatt en utrolig fin sommer hittil, uten et eneste sykehusbesøk. Det føles godt å leve utsterilt!
Turen ned til Kristiansand endte opp som et kapittel for seg selv, da flyet vårt fra Trondheim til Oslo ble kansellert grunnet mangel på syteledere. Ehm, flygeledere. Det endte opp med at vi måtte ta buss samme kveld til Gardermoen, hvor vi var framme midt på natta. Ettersom flyet til Kristiansand var gått for lenge siden, vandret vi rundt der uten anelse om hva vi skulle gjøre. Kom etterhvert i prat med SAS, og de kunne booke oss til et fly neste kveld. Det var temmelig uaktuelt, siden Quart begynte om ettermiddagen, så vi bestemte oss for å ta buss neste dag, kl. 10.00. Det var seks timer til, og siden vi alikevel skulle til byen, bestemte vi oss for å kreve hotellrom, og som sagt så gjort. Fikk suite på et hotell rett over OsloCity, så det var kjipt at vi bare hadde det i noen timer! Marius tømte minibaren som en takk til SAS, og frokost-bufeén fikk også føle hans vrede ;)
Vi dro direkte fra bussen og bort til festival-området, og siden det regnet det i ett strekk. Greit nok det, men ikke når alle klærne var sendt med buss til Lillesand. Ble til slutt såpass våt at jeg ikke gamblet med noen infeksjoner, så vi tok en tidlig buss hjem. De andre dagene forløp ganske likt, så det var godt å komme hjem til sol og varme!
Siden det har jeg jobbet mye på kiosken, tatt kjøretimer og tilbringt tid med min kjære. Det blir det aldri nok av. Har vært på glattkjøringsbane også, så nå er det ikke så mye som gjenstår før jeg er klar til å kjøre opp. Kjørelæreren er dratt på ferie, så det blir muligens i overkant av en måned til jeg kan kjøre opp! Det blir skøy.
I morgen drar jeg til Sortland for å avlegge teoriprøve og sjekke ut leiligheten, regner med at begge tingene går bra. Mandag går turen til Bodø med hurtigruta, og så er det franske barter og baguetter next. Etter fem dager der drar jeg til Tromsø for evaluering og gode beskjeder, før turen går hjem igjen. Da er det bare noen dager til jeg blir 18, og etter det flytter jeg til Sortland. Happy days!
Har hatt en utrolig fin sommer hittil, uten et eneste sykehusbesøk. Det føles godt å leve utsterilt!
Turen ned til Kristiansand endte opp som et kapittel for seg selv, da flyet vårt fra Trondheim til Oslo ble kansellert grunnet mangel på syteledere. Ehm, flygeledere. Det endte opp med at vi måtte ta buss samme kveld til Gardermoen, hvor vi var framme midt på natta. Ettersom flyet til Kristiansand var gått for lenge siden, vandret vi rundt der uten anelse om hva vi skulle gjøre. Kom etterhvert i prat med SAS, og de kunne booke oss til et fly neste kveld. Det var temmelig uaktuelt, siden Quart begynte om ettermiddagen, så vi bestemte oss for å ta buss neste dag, kl. 10.00. Det var seks timer til, og siden vi alikevel skulle til byen, bestemte vi oss for å kreve hotellrom, og som sagt så gjort. Fikk suite på et hotell rett over OsloCity, så det var kjipt at vi bare hadde det i noen timer! Marius tømte minibaren som en takk til SAS, og frokost-bufeén fikk også føle hans vrede ;)
Vi dro direkte fra bussen og bort til festival-området, og siden det regnet det i ett strekk. Greit nok det, men ikke når alle klærne var sendt med buss til Lillesand. Ble til slutt såpass våt at jeg ikke gamblet med noen infeksjoner, så vi tok en tidlig buss hjem. De andre dagene forløp ganske likt, så det var godt å komme hjem til sol og varme!
Siden det har jeg jobbet mye på kiosken, tatt kjøretimer og tilbringt tid med min kjære. Det blir det aldri nok av. Har vært på glattkjøringsbane også, så nå er det ikke så mye som gjenstår før jeg er klar til å kjøre opp. Kjørelæreren er dratt på ferie, så det blir muligens i overkant av en måned til jeg kan kjøre opp! Det blir skøy.
I morgen drar jeg til Sortland for å avlegge teoriprøve og sjekke ut leiligheten, regner med at begge tingene går bra. Mandag går turen til Bodø med hurtigruta, og så er det franske barter og baguetter next. Etter fem dager der drar jeg til Tromsø for evaluering og gode beskjeder, før turen går hjem igjen. Da er det bare noen dager til jeg blir 18, og etter det flytter jeg til Sortland. Happy days!
2007/06/28
Alle gode ting er 9
FEEERDIG!
Nå begynner jeg å komme i god, gammel form igjen. Var ganske sliten i går, men ut fra sykehuset fort som f, det skulle jeg. Dro ned til byen, og deretter opp til Anders sin leilighet for å slappe av. Deilig å komme hjem igjen, med ni kurer i "Nordens Paris" (samme som å kalle Andenes "Nordens Las Palmas". Psst!) tilbakelagt. NÅ er det endelig ferie! :D
Tar hurtigruta fra Stokmarknes i morgen kl. 15.15, som er framme i Bodø 01:30. Der overnatter vi hos noen slektninger av min kjære, før vi drar til Fauske kvelden derpå for å ta toget til Trondheim. Er framme i byen til Norges dårligste fotballag tidlig om morgenen, og flyet videre til Kristiansand går ikke før om kvelden. Får håpe at det er fint vær i bartebyen!
Ønsker alle sammen en fin og varm sommer, også må dere titte innom her iblant, for oppdateringer om ferien min. Hvis jeg husker på å oppdatere.
Nå begynner jeg å komme i god, gammel form igjen. Var ganske sliten i går, men ut fra sykehuset fort som f, det skulle jeg. Dro ned til byen, og deretter opp til Anders sin leilighet for å slappe av. Deilig å komme hjem igjen, med ni kurer i "Nordens Paris" (samme som å kalle Andenes "Nordens Las Palmas". Psst!) tilbakelagt. NÅ er det endelig ferie! :D
Tar hurtigruta fra Stokmarknes i morgen kl. 15.15, som er framme i Bodø 01:30. Der overnatter vi hos noen slektninger av min kjære, før vi drar til Fauske kvelden derpå for å ta toget til Trondheim. Er framme i byen til Norges dårligste fotballag tidlig om morgenen, og flyet videre til Kristiansand går ikke før om kvelden. Får håpe at det er fint vær i bartebyen!
Ønsker alle sammen en fin og varm sommer, også må dere titte innom her iblant, for oppdateringer om ferien min. Hvis jeg husker på å oppdatere.
2007/06/24
Siste innspurt
Der var man (endelig) framme i Nordens Paris, og for første gang er det hold i benevnelsen, da det faktisk var 22 grader i ettermiddag! Håper inderlig at været blir helt forferdelig mens jeg ligger på sykehuset. Kanskje litt egoistisk tenkt, men med samvittigheten i behold. Klarer ikke å glede meg over at dette er den siste av ni harde kurer, men godfølelsen kommer nok krypende når siste rest av cytostatikaen går inn. Faen det skal bli godt.
Som dere fikk med dere i forrige innlegg, ligger linken til bloggen min på Kreftforeningens hjemmesider, under linken "Personlige historier". Ser ut som at en profilert Høyre-politiker har rotet seg inn hit via linken der, og det er jo en hyggelig bortkomst! Bengt Eidem, også kjent som forfatter av boken "Blodig alvor", la igjen en hyggelig kommentar. Han har hatt akutt leukemi, sykdommen de mistenkte meg for å ha i starten. Du kan lese mer om han på http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/04/29/430264.html
Interessant å se mennesker i lignende situasjoner, og med samme pågangsmot, håp og overbevisning som deg selv. "Jeg skal være sterk. Dette er en eller annen test som jeg er blitt satt på. Og jeg har for lenge siden bestemt meg at jeg ikke skal la meg knekke. Hører dere: JEG LAR MEG IKKE KNEKKE! Jeg er sint inni meg, men overhodet ikke inne på tanken om å gi opp."
Snakk om telepati.
"Jeg har hatt veldig mange fine uker etter at jeg kom ut av sykehuset første gangen. Å legge seg sammen med kjæresten sin, å få lov til å våkne opp sammen med henne, drømmer Bengt fra sykesenga. Snart skal han ut å sykle igjen også, bare han blir ferdig med bivirkningene av cellegiftkuren."
Jeg vet ikke om benmargstransplantasjon er aktuelt for meg, men det burde ikke være en hindring for alle friske til å hjelpe andre. Gå til siden http://www.vilduhjelpe.com, og meld deg som blodgiver!
Som dere fikk med dere i forrige innlegg, ligger linken til bloggen min på Kreftforeningens hjemmesider, under linken "Personlige historier". Ser ut som at en profilert Høyre-politiker har rotet seg inn hit via linken der, og det er jo en hyggelig bortkomst! Bengt Eidem, også kjent som forfatter av boken "Blodig alvor", la igjen en hyggelig kommentar. Han har hatt akutt leukemi, sykdommen de mistenkte meg for å ha i starten. Du kan lese mer om han på http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/04/29/430264.html
Interessant å se mennesker i lignende situasjoner, og med samme pågangsmot, håp og overbevisning som deg selv. "Jeg skal være sterk. Dette er en eller annen test som jeg er blitt satt på. Og jeg har for lenge siden bestemt meg at jeg ikke skal la meg knekke. Hører dere: JEG LAR MEG IKKE KNEKKE! Jeg er sint inni meg, men overhodet ikke inne på tanken om å gi opp."
Snakk om telepati.
"Jeg har hatt veldig mange fine uker etter at jeg kom ut av sykehuset første gangen. Å legge seg sammen med kjæresten sin, å få lov til å våkne opp sammen med henne, drømmer Bengt fra sykesenga. Snart skal han ut å sykle igjen også, bare han blir ferdig med bivirkningene av cellegiftkuren."
Jeg vet ikke om benmargstransplantasjon er aktuelt for meg, men det burde ikke være en hindring for alle friske til å hjelpe andre. Gå til siden http://www.vilduhjelpe.com, og meld deg som blodgiver!
2007/06/20
Morgenstund har tull i munn
I dag sto jeg opp tidlig. Klokka elleve.
Dro ned til tannlegen først, og med tanke på at det er første gangen siden jeg begynte med cellegift, er jeg strålende fornøyd med "bare" to hull. Har noen begynnende hull, så nå blir det fluor og tanntråd på meg i sommer. En selvfølge for mange, men ikke for de sløve!
Tok blodprøve i samme slengen, og den var oppløftende. Kan kopiere inn en blodprøve fra i Mars/April, så får dere se forskjellen.
Mars/April
Blodprosent: 9,0
Immunforsvar: 3,9
Blodplater: 257
20 Juni
Blodprosent: 11,1
Immunforsvar: 3,9
Blodplater: 359
At immunforsvaret er uforandret har ingenting å si, ettersom normal-verdien ligger rundt mine verdier. Samtidig så blir beinmargen sliten av 9 koselige kurer :)
http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/personlige_historier
Dro ned til tannlegen først, og med tanke på at det er første gangen siden jeg begynte med cellegift, er jeg strålende fornøyd med "bare" to hull. Har noen begynnende hull, så nå blir det fluor og tanntråd på meg i sommer. En selvfølge for mange, men ikke for de sløve!
Tok blodprøve i samme slengen, og den var oppløftende. Kan kopiere inn en blodprøve fra i Mars/April, så får dere se forskjellen.
Mars/April
Blodprosent: 9,0
Immunforsvar: 3,9
Blodplater: 257
20 Juni
Blodprosent: 11,1
Immunforsvar: 3,9
Blodplater: 359
At immunforsvaret er uforandret har ingenting å si, ettersom normal-verdien ligger rundt mine verdier. Samtidig så blir beinmargen sliten av 9 koselige kurer :)
http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/personlige_historier
Livet er godt!
Der var jeg tilbake! Skal prøve å skrive litt oftere enn jeg har hatt til vane for i det siste, men samtidig føler jeg at innholdet her blitt litt utenfor tema. Men vi kan drite i tema, også skriver vi fritt! Forresten, dette innlegget må tas med en klype salt når det kommer til skrivefeil, ettersom uret er over tre om natten!
Har hatt to kurer siden sist, og selv om kroppen min tåler giften bedre, blir det bare verre og verre for hver gang. Det handler vel mer om det psykiske enn det fysiske, men det er vel som forventet. Samtidig blir ukene i mellom mer og mer normal for hver gang,
og nedoverturen på berg-og-dal-banen blir bare lengre og lengre. Men når oppturen blir enda lengre, så har jeg i grunn ingenting å klage over ;)
Har slutten med blodoverføringer nå, og det funker som bare det! Det er et utmerket tegn på at beinmargen jobber av seg selv, og produserer nok av immunforsvar og blodplater. Etter forrige kur har jeg heller ikke blødd neseblod, og det er faktisk første gangen! Man trenger ikke være overlege for å skjønne at dette går rette veien :D
Siden sist har jeg også fått spikret planene for sommeren. Tre dager etter siste kur, den 30. Juni, drar jeg, kjæresten og en kamerat på Quart-festivalen i Kristiansand. Drar nedover med buss, tog og fly. Festivalen varer i fem dager, og det blir tredje året på rad jeg er der. Deilig å kombinere festival-følelse med byliv! Kommer hjem 8. Juni, og da blir det noen rolige dager hjemme. Har planlagt en tur til Trondheim noen uker etter det, for å handle på IKEA. Flytter til Sortland noen dager etter bursdagen min, 10. August, så den turen kommer nok godt med :) Videre kan det nevnes at i starten av August drar jeg, kjæresten og foreldrene til Paris i fem dager. De spanderer turen på meg, noe som er helt utrolig gjort. Vet ikke om jeg skal le eller gråte! Det blir nok utrolig koselig, og et deilig avbrekk.
Skolen starter rundt 20. August, og det blir deilig å begynne på nytt, i en ny klasse. Er veldig takknemlig for støtten jeg fikk på skolen min, men føler at en ny start vil gjøre godt. Har begynt med kjøretimer, så jeg håper at lappen kommer sigende i slutten av denne måneden, eller i løpet av neste. Sortland er bare 10 mil unna, og med en strøken BMW kommer man seg fort i mellom, selv om den bare har 85 hestekrefter :P
21. September drar jeg og kjæresten til Manchester. Men hva skal vi gjøre der? Joda, det stemmer. Vi skal se Manchester United - Chelsea på Old Trafford. Kontoen "Fredrik til Old Trafford" endte opp på 27 000, så det blir nok enda en tur på meg, muligens til våren med Anders. Vil med dette takke alle som har bidratt til å gjøre en av mine største drømmer til en realitet, med deres utrolig sjenerøse bidrag. Dere alle er loggført på nettbanken min, og jeg vil aldri glemme omtanken deres for meg! Det vil nok komme et fyldig reisebrev her, og muligens i en eller annnen avis!
Det er ikke verst for en kreft-pasient å gjøre alt dette, er det? Ta lappen, reise på ferier, flytte på hybel og starte et liv som voksen. Det beviser jo bare at har du ønskene, er det bare deg selv som står i veien for å gjennomføre de. Håper at jeg kan gå foran som et godt eksempel for alle som skulle havne i samme situasjon som meg!
"Kreft, det hender vel ikke deg?"
Har hatt to kurer siden sist, og selv om kroppen min tåler giften bedre, blir det bare verre og verre for hver gang. Det handler vel mer om det psykiske enn det fysiske, men det er vel som forventet. Samtidig blir ukene i mellom mer og mer normal for hver gang,
og nedoverturen på berg-og-dal-banen blir bare lengre og lengre. Men når oppturen blir enda lengre, så har jeg i grunn ingenting å klage over ;)
Har slutten med blodoverføringer nå, og det funker som bare det! Det er et utmerket tegn på at beinmargen jobber av seg selv, og produserer nok av immunforsvar og blodplater. Etter forrige kur har jeg heller ikke blødd neseblod, og det er faktisk første gangen! Man trenger ikke være overlege for å skjønne at dette går rette veien :D
Siden sist har jeg også fått spikret planene for sommeren. Tre dager etter siste kur, den 30. Juni, drar jeg, kjæresten og en kamerat på Quart-festivalen i Kristiansand. Drar nedover med buss, tog og fly. Festivalen varer i fem dager, og det blir tredje året på rad jeg er der. Deilig å kombinere festival-følelse med byliv! Kommer hjem 8. Juni, og da blir det noen rolige dager hjemme. Har planlagt en tur til Trondheim noen uker etter det, for å handle på IKEA. Flytter til Sortland noen dager etter bursdagen min, 10. August, så den turen kommer nok godt med :) Videre kan det nevnes at i starten av August drar jeg, kjæresten og foreldrene til Paris i fem dager. De spanderer turen på meg, noe som er helt utrolig gjort. Vet ikke om jeg skal le eller gråte! Det blir nok utrolig koselig, og et deilig avbrekk.
Skolen starter rundt 20. August, og det blir deilig å begynne på nytt, i en ny klasse. Er veldig takknemlig for støtten jeg fikk på skolen min, men føler at en ny start vil gjøre godt. Har begynt med kjøretimer, så jeg håper at lappen kommer sigende i slutten av denne måneden, eller i løpet av neste. Sortland er bare 10 mil unna, og med en strøken BMW kommer man seg fort i mellom, selv om den bare har 85 hestekrefter :P
21. September drar jeg og kjæresten til Manchester. Men hva skal vi gjøre der? Joda, det stemmer. Vi skal se Manchester United - Chelsea på Old Trafford. Kontoen "Fredrik til Old Trafford" endte opp på 27 000, så det blir nok enda en tur på meg, muligens til våren med Anders. Vil med dette takke alle som har bidratt til å gjøre en av mine største drømmer til en realitet, med deres utrolig sjenerøse bidrag. Dere alle er loggført på nettbanken min, og jeg vil aldri glemme omtanken deres for meg! Det vil nok komme et fyldig reisebrev her, og muligens i en eller annnen avis!
Det er ikke verst for en kreft-pasient å gjøre alt dette, er det? Ta lappen, reise på ferier, flytte på hybel og starte et liv som voksen. Det beviser jo bare at har du ønskene, er det bare deg selv som står i veien for å gjennomføre de. Håper at jeg kan gå foran som et godt eksempel for alle som skulle havne i samme situasjon som meg!
"Kreft, det hender vel ikke deg?"
2007/05/09
Jesus lever
Jeg får litt dårlig samvittighet over at jeg ikke oppdaterer bloggen oftere. Men det er vel egentlig for deres skyld, ettersom jeg ikke ser poenget i å skrive hva jeg kjøper på butikken. Hvis det er noen som er veldig interessert i det, så får dere si'fra. Bloggen er jo et slags redskap mot sykdommen, og iblant er det den som må til for å bekrefte at jeg har kreft. Iblant går jeg inn på bloggen min og tenker; "Ja, fan, æ har jo kreft!". Det sier sitt om hvor normalt livet mitt er blitt. Det handler bare om å styre sykdommen, og ikke la den styre deg. Den får bare innrette seg etter hva jeg føler for. Jeg får tvangstanker om at sykdommen ønsker å ødelegge ting for meg, og når den ikke får det som den vil, finner den heller noen andre å plage, eller i beste fall - ingen.
Det blir spennende å se hvordan jeg ser tilbake på sykdommen om noen år. Per dags dato, er jeg ikke helt sikker på om det var til det beste for meg eller ikke. Jeg vil selvfølgelig aldri oppleve usikkerheten og smerten de første ukene igjen, og kurene likeså, men det har gjort noe med meg som menneske. Noe som alle burde oppleve. Det er altfor mange utakknemlige mennesker som må få et problem for å endre seg. Kanskje jeg var heldig som fikk problemet i tidlig alder?
Det er litt rart å være kreftpasient i ung alder, spesielt når de rundt deg på avdelingen kunne vært besteforeldrene dine. Er glad jeg ikke er på rom med fire eldre pasienter, da ville det vært mye krangel om vi skulle se fotballkamp på TV3 eller "Åpen himmel" på NRK. Men samtidig liker jeg det. Det høres kanskje egoistisk ut, men jeg liker å være alene om sykdommen min, det er liksom jeg som skal bekjempe den. Jeg er ikke interessert i å prate med jevnaldrende som er i samme situasjon. Kanskje i ettertid, men ikke nå.
Har akkurat vært på helsesenteret for den ukentlige blodprøven.
Blodprosent 10,7 (9,3)
Immunforsvar 3,1 (2,9)
Blodplater 357 (120)
CRP <8 (<8)
Fornøyd med de resultatene for å si det mildt. Det er første gang at blodprosenten går opp fra den ene uken til den andre. Det betyr at beinmargen jobber enda bedre, og det er jo en kjempebra nyhet! :D Blodplatene er også veldig gode, og immunforsvaret er helt greit. CRP er for å vise om man har betennelse, infeksjon o.l i kroppen. Er man under 8 er det ingen fare, og det er jeg altså.
Mamma vil dra meg med til Alta noen dager etter 17 Mai for å besøke en som driver med alternativ medisin. Det var én mann som hadde nesten samme sykdom som meg, og han hadde besøkt denne personen. Når han dro opp til Tromsø for å ta prøver fikk han vite at mesteparten var forsvunnet, og at behandling var unødvendig. Er ikke helt hypp på alternativ medisin, men hvis de andre insisterer, er det vel verdt et forsøk. Vi får se.
I kveld skal jeg se Chelsea - Manchester United, og det skal bli meg en glede.
Det blir spennende å se hvordan jeg ser tilbake på sykdommen om noen år. Per dags dato, er jeg ikke helt sikker på om det var til det beste for meg eller ikke. Jeg vil selvfølgelig aldri oppleve usikkerheten og smerten de første ukene igjen, og kurene likeså, men det har gjort noe med meg som menneske. Noe som alle burde oppleve. Det er altfor mange utakknemlige mennesker som må få et problem for å endre seg. Kanskje jeg var heldig som fikk problemet i tidlig alder?
Det er litt rart å være kreftpasient i ung alder, spesielt når de rundt deg på avdelingen kunne vært besteforeldrene dine. Er glad jeg ikke er på rom med fire eldre pasienter, da ville det vært mye krangel om vi skulle se fotballkamp på TV3 eller "Åpen himmel" på NRK. Men samtidig liker jeg det. Det høres kanskje egoistisk ut, men jeg liker å være alene om sykdommen min, det er liksom jeg som skal bekjempe den. Jeg er ikke interessert i å prate med jevnaldrende som er i samme situasjon. Kanskje i ettertid, men ikke nå.
Har akkurat vært på helsesenteret for den ukentlige blodprøven.
Blodprosent 10,7 (9,3)
Immunforsvar 3,1 (2,9)
Blodplater 357 (120)
CRP <8 (<8)
Fornøyd med de resultatene for å si det mildt. Det er første gang at blodprosenten går opp fra den ene uken til den andre. Det betyr at beinmargen jobber enda bedre, og det er jo en kjempebra nyhet! :D Blodplatene er også veldig gode, og immunforsvaret er helt greit. CRP er for å vise om man har betennelse, infeksjon o.l i kroppen. Er man under 8 er det ingen fare, og det er jeg altså.
Mamma vil dra meg med til Alta noen dager etter 17 Mai for å besøke en som driver med alternativ medisin. Det var én mann som hadde nesten samme sykdom som meg, og han hadde besøkt denne personen. Når han dro opp til Tromsø for å ta prøver fikk han vite at mesteparten var forsvunnet, og at behandling var unødvendig. Er ikke helt hypp på alternativ medisin, men hvis de andre insisterer, er det vel verdt et forsøk. Vi får se.
I kveld skal jeg se Chelsea - Manchester United, og det skal bli meg en glede.
Subscribe to:
Posts (Atom)