2007/01/24

Forvirring

For en forvirrende dag dette har vært. Hadde vondt i foten i natt, så det er virkelig ei natt jeg vil glemme fortest mulig. Halv ti var det nok, da ringte jeg på til sykepleieren, slik at hun kunne komme med smertestillende til meg. Hun kom med morfin, så jeg sovnet fort for å si det slik! Våknet igjen klokka to, og da startet stresset. Først hadde jeg fått beskjed om at en undergruppe av de hvite blodlegemene var på 0,2, og at jeg ikke kunne slippe ut av isolat før de hadde økt til 0,5. Derfor skulle turen hjem bli avlyst. Men da jeg våknet etter morfin-søvna, var saken annerledes. Martin, overlegen, hadde ingen betenkeligheter med å sende meg hjem, ettersom han forventet at verdiene mine ville stige kontinuerlig. Da var klokka halv tre, og klokka fire gikk drosja til flyplassen. Tror mamma trimmet vekk de virkelige småe bilringene sine, der hun sprang med resepter, flybilletter og bagasje over hele sykehuset ;) I mellomtiden lå jeg på rommet og slappet av. Livet er godt.

Kom på flyplassen, og det var en ganske slitsom opplevelse. Fikk ondt i høyre foten, da kreftcellen presser på ei nerve bak i ryggen. Og nå har nesten rompa mi forsvunnet, for da jeg skulle sitte meg på en trestol, kjente jeg benene mine så godt at det ikke var godt! Gikk også rundt og speidet etter syke folk, er jo ikke helt klar for bakterier enda. Jeg og mamma fikk lovt til å gå ombord først, slik at jeg kunne sitte meg bakerst. Da unngikk jeg folk som hostet og harket, så lenge de gjorde det med hodet pekende framover :) Flyturen gikk greit, og inne i terminalen stod Onkel Rolf klar. Andenes hadde virkelig ikke forandret seg siden jeg dro i romjula.

Det var i alle fall fantastisk deilig å komme hjem igjen! Det første jeg gjorde var å oppsøke sofaen, og der ble jeg fastlåst resten av kvelden. I elleve-tida tok jeg kveldsmedisinene, og de tok virkelig knekken på meg. Tar antibiotika og infeksjonsdempende i tillegg til det andre, så det gjør enhver litt døsig. Men det var i grunn bare deilig. Aner man avhengighet, fredrik?

Her kommer en kommentar jeg fikk i forrige innlegg, det handler om den turen jeg har pratet om tidligere. Kan ikke si mer enn at jeg er rørt av initiativet, og håper at drømmen min blir oppfylt. Tusen takk!

"Det er opprettet konto i Nordlandsbanken som heter; Old Trafford neste!

8982.10.43515

Det er flere som ønsker å bidra til at Fredrik skal ha noe gledelig å se fram til når han blir frisk. Målet er å få til en ferie i England, med kamp på Old Trafford. De som ønsker, kan sette inn et bidrag på kontonr. ovenfor.
Spre budskapet!
Frode Stave
Randi Nordvang"

God natt alle sammen, så sees vi kanskje i nærmeste framtid.

6 comments:

Anonymous said...

Så bra at du endelig kom dæ heim. Hjelpe vel godt på humøret kan æ tenke mæ :D
Æ sku ha vært dær å sagt hei, men æ regna med at det e like greit at æ sett her i oslo. E vel mange som har løst å sei hei :)
Håpe du får det fint mens du e heime. Nu står æ å lage kylling, klokka e 02 24, æ blei så sulten ;p

løøøøts øf løøøve!

- Gitte

Anonymous said...

å førresten, æ hiv en hundrings inn på kontoen! nåkka førnufti må stipendet gå t ;)

getti

Per Ulrik said...

Hei Fredrik
Fint at turen hjem gikk greit. Håper du får noen fine dager hjemme. Har samlet inn noen kroner på pappa sin jobb til Old Trafford turen. Setter inn i dag. Stå på.

Per Ulrik

Anonymous said...

Det va jo oppløftende at du kom dæ heim.Forstår godt at du hadde en tøff tur.Kontoen ska vi også her nede bruke må du vite.Glad i dæ. Masse snø og tante må måke litt før frisøren ska ga løs på håret mitt. Kos dæ masse hjemme.Klæmma og hilse ALLE.

Anonymous said...

Heei. e du nu endelig heime? det e æ gla førr. æ håpa du kommer innom i klassen en dag. sist æ sjekka va ingen syk.. ikkje meir enn vanlig i allefall ;) vesst du kjæm innom, så håpa æ at du sett av en klem te mæ.
Vi sees!

Anonymous said...

Hei mate :D

Godt å se at du e kommet dæ heim en tur. Ingenting e som å være på stille og rolige Andøya :) Ska sjøl heim en tur den 3 feb. Ska bli godt!

Så, Old Trafford neste? Synd at ligatittelen havne på Merseyside i år. Dåkker veit å rote det tel.

You'll never walk alone!